14
Utdanningssektoren
Fylkeskommunen har, som ansvarlig for videregående opplæring, som skoleutbygger og skoleeier et
ansvar for at skolebyggene, undervisningsutstyr og undervisningsopplegg er tilpasset alle brukerne.
Utdanningsavdelingen
har også i dag som forvalter av eiendommene (helt eller delvis) et ansvar for at kravene
til universell utforming ivaretas i alle byggeprosjekter.
Ved nybygg, ombygging og kjøp av utstyr skal krav om universell utforming ivaretas.
Det kan være utfordrende at ulike deler av et skolebygg har ulike krav, da det er nyere tilbygg som har andre
krav jamført med nyere standard. En del tiltak er gjennomført i forbindelse med nye elever som trenger
tilrettelegging,
og ikke som tiltak for å gjøre byggene universelt utformet. Universell utforming er imidlertid godt
forankret i prosessene knyttet til nybygg (Nye Horten) og nye tilbygg til eksisterende byggmasse.
Den store variasjonen i bygningsmassen når det gjelder skolebygg, fra skoler i byggefase til eldre bygg med
og uten nyere tilbygg eller tilleggsbygg, fører til at det også er stor variasjon i skolenes behov for kompetanse
knyttet
til universell
utforming.
Det er behov for en kartlegging av status på uteområdene knyttet til universell utforming. Det har vært fokus
på krav knyttet til skolebygg, men mindre fokus på uteområdene. Kartlegging og kompetanseheving som tilbys
virksomhetene
må derfor ha fokus både på bygningsmasse og virksomhetenes uteområder.
Ulike økonomiske midler gis til skolene og virksomhetene for å stimulere til økt fysisk aktivitet og trivsel. Trivsels-midlene
på 2 millioner som fordeles over fire år til trivselstiltak ute i skolene, er ett av tiltakene som er iverksatt (2017).
Det må være sentralt i utformingen av sosiale soner, som en del av disse midlene har gått til, er universelt utformet.
Universell utforming – Pedagogikk, Læremidler, Administrative systemer
Alle skoler har i dag tiltak for å imøtekomme elevers ulike behov for tilrettelegging innenfor pedagogikk,
læremidler,
informasjon og administrative systemer. Alle elever på VG1 blir ved skolestart kartlagt med hensyn
til lese- og skriveferdigheter, og de som er i problemsonen blir fulgt opp av elevtjenesten og PP-tjenesten. At alle
elever i Vestfold nå har egen bærbar PC, er en fordel i denne sammenhengen. Det er egen programvare for
lese-og skrivetrening.
Fylkeskommunen kjøper en del pedagogisk programvare og digitale tjenester til bruk i skolene. Grunnstammen
er NDLA (Nasjonal digital læringsarena) og «it’s learning». NDLA er et digitalt læreverk, som dekker alle
undervisningsfag
i videregående skole. It’s learning er en elektronisk læringsplattform, en elektronisk arena for
læring. NDLA er tilrettelagt slik at alle tekster også foreligger som lydfiler. it’s learning har tilgjengelighetsmodus
med bl. a. større skrift for synshemmede. I tillegg er begge tjenester organisert slik at de åpner for differensiert
og tilpasset opplæring.
Skolene har gode rutiner på å følge opp elever med lærevansker eller en eller annen form for diagnose.
Elevtjenesten
har møte med rådgiverne i ungdomsskolen og passer på at informasjonen flyter videre til VG1 og
videre til VG2 og VG3. Her spiller kontaktlæreren en viktig rolle, og det er utarbeidet prosedyrer for dette.
For hørselshemmede fins teleslynge i noen klasserom og auditorier, og egne whiteboard-tavler for
synshemmede.
Tiltak vil her også være å vurdere klasserom i forhold til plassering av eleven i forhold til sol osv.
Det anvendes gode kartleggingsverktøy for lese- og skrivevansker.
Rullestolbrukere krever større plass og vil gjerne bli plassert i klasser med færre elever.
I tillegg finnes organisatoriske og pedagogiske tiltak som leksehjelp, tolærersystem og en til en-undervisning.