Miljørisikovurdering av hydrogenperoksid i havbruk
Miljøpåvirkningen i forbindelse med bruk av kje-mikalier
til avlusing er ikke godt kjent, og det er
derfor et stort behov for å vurdere miljørisiko. Mål-settingen
i dette prosjektet var å vurdere miljørisiko
for hydrogenperoksid og gi konkrete anbefalinger
til tiltak som reduserer risiko. Prosjektet ble avslut-tet
i 2019. Resultatene fra studien viser at det er
stor variasjon i sensitivitet mellom ulike dyregrup-per,
arter og livsstadier. Alger er mest sensitive for
hydrogenperoksid, etterfulgt av krepsdyr. Fisk er
mest hardføre. Risikoen for biologiske samfunn er
betydelig lavere når hydrogenperoksid slippes ut
fra brønnbåt enn ved utslipp fra merd. PNEC for
periodiske utslipp av hydrogenperoksid, dvs. den
konsentrasjonen som ikke antas å føre til skade for
biologiske samfunn, er beregnet til 0,14 mg/l. Etter
utslipp fra merd kan konsentrasjoner av hydrogen-peroksid
som overstiger PNEC, vedvare i vannsøy-len
i flere timer. Dette betyr at hydrogenperoksid er
lenge nok til stede til at en rekke arter kan påvirkes
negativt. Ved utslipp fra merd kan konsentrasjoner
opptil ca. 300 mg/l forekomme ca. 1 km fra ut-slippsstedet,
mens 10 mg/l kan forekomme 5 km
fra utslippet. I områder hvor vannmassene ikke er
lagdelt, vil stoffet synke til bunns i løpet av minut-ter
etter utslipp. (Prosjekt 901416)
Havplast
Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mye avfall
som kommer ut i det marine miljø, og hvor mye av
dette igjen som stammer fra norsk sjømatnæring.
Det har derfor vært en målsetting i dette prosjektet
å kartlegge både mengde og årsaker til at avfall
kommer på avveie i sjømatnæringen. Dette er
viktig kunnskap for å kunne redusere utslippene.
Prosjektet ble avsluttet i 2019. Basert på modellsi-muleringer
estimeres et årlig utslipp av mikroplast
fra fôrslanger i norsk lakseoppdrett i området
10–100 tonn. Snittet av simuleringene gir 30 tonn,
men det er grunn til å tro at modellen underesti-merer
utslippene noe. Det er meget stor variasjon i
omfanget av dette problemet fra anlegg til anlegg,
og det er stort potensial for utslippsreduksjoner
ved kunnskapsoverføring og standardisering av
prosedyrer både for innkjøp, installasjon og drift av
fôrsystemene. Gjennom bildeanalyser og dypdykk
er det dokumentert at det er mange gjenstander
som kan havne på avveie fra oppdrettsanlegg. Ut-slipp
av tauverk ved operasjoner på merdkanten er
identifisert som en stor kilde til marin forsøpling fra
oppdrett. Skader på anlegg og dårlig sikring er an-dre
viktige årsaker til plastutslipp fra oppdrettsan-legg.
Mellom en femtedel og to tredjedeler av alt
marint avfall akkumulert i kystsonen i Norge, stam-mer
fra fiskeri. Andelen er høyere i Nord-Norge
enn i Sør-Norge, spesielt dersom søppel registreres
i vekt. Tilgjengelige data tilsier at samlet mengde
søppel fra fiskeriaktivitet i strandsonen langs nor-skekysten
(alle gjenstander inkludert) grovt anslått
tilsvarer hundre millioner gjenstander eller mer,
med en samlet vekt på titalls tusen tonn. Effektive
handlingsplaner for å oppfylle næringens visjoner
om null utslipp av plast til havet, forutsetter en
omforent og langsiktig satsing på tvers av næring,
forskning og myndigheter. Denne satsingen må
inkludere en rekke tiltak knyttet til så vel sirkulær
økonomi og miljødesign som til teknologiutvikling,
ansvarsfordeling og regelverk. (Prosjekt 901518)
De tre andre prosjektene i FHFs satsing på «Rent
hav – plast» vil avsluttes i 2020. PRIMA har kartlagt
innholdet av mikroplast og plastmyknere i marine
ingredienser til humant konsum (Prosjekt 901520).
Salmodetect har kvantifisert mikroplast i laks og
sett på metoder for å detektere mikroplast i laks
(Prosjekt 901521), mens TrackPlast har sett på
kilder til utslipp av mikroplast fra akvakulturanlegg
(Prosjekt 901519).
Utvikling av fiske ved oppdrettsanlegg
Prosjektet hadde oppstart i 2019. Hovedmålet er å
utvikle effektive metoder, vurdere risiko for røm-ming
og dokumentere råstoffkvalitet for fangst av
villfisk ved oppdrettsanlegg. (Prosjekt 901528)
63 FHF Årsrapport 2019 FELLESOMRÅDER
/
/
/
/
/
/