og lagringsstabil kvalitet, og det er i prosjektet
konkludert med at makrellolje er godt egnet til
humant konsum. Prosjektet påviste også kvalitets-forskjeller
på olje produsert med ulike metoder.
Makrellolje fra hydrolyse og termisk produksjon har
god oksidasjonsstatus. Tilsetting av antioksidanter
i restråstoffet under produksjon av råolje ga liten
effekt. (Prosjekt 901317)
Oksidasjon av lakefryst makrell
Lakefrysing har vist seg å være en interessant
teknologi for innfrysing av makrell for filetering.
Innfrysingen benytter imidlertid konsentrert saltlake
som kuldemedium med direkte kontakt mot fisken.
Det har aktualisert behovet for å måle kvalitet på
lakefryst makrell og hvordan oksidasjonsforløpet
utvikler seg, siden salt katalyserer oksidasjon.
Prosjektet har vist at lakefryst råstoff i snitt har
lavere fettoksidasjon enn filet fra tradisjonelt fryst
råstoff. Det er liten forskjell i filetens farge og
spalting, men tekstur og elastisitet er noe lavere for
tunellfryst råstoff. Lakefryst makrell har god spise-kvalitet.
(Prosjekt 901313)
Raffinert makrellolje: helseeffekter
Prosjektet hadde som målsetting å dokumente-re
positive og negative helseeffekter ved inntak
av raffinert makrellolje ekstrahert fra restråstoff.
Resultatene viste at råolje basert på restråstoff fra
makrell har et høyt innhold av flerumettede fettsy-rer.
Analysene viser at EPA- og DHA-nivået beva-res
gjennom raffineringsprosessen, og at raffinert
makrellolje har betydelig lavere nivå av dioksiner
og dioksinlignende PCB sammenlignet med råolje.
En dyrestudie hvor raffinert makrellolje ble innblan-det
(3–9 %) i en standarddiett, viste ingen toksiske
effekter basert på endepunktene i studien.
Et fôringsforsøk hvor makrellolje ble innblandet
(3–6 %) i en vestlig diett, medførte en signifikant
økning i kroppsvekt, levervekt og lipidakkumu-lering
i lever sammenlignet med mus som fikk
kontrolldietten. Makrellolje innblandet i en vestlig
diett medførte signifikant høyere fôrinntak og økt
fettfordøyelighet sammenlignet med mus som fikk
kontrolldietten, men årsaken til disse effektene er
ikke kartlagt. Det ble ikke observert noen økning i
nivåene av markører for lever- eller nyreskade, uav-hengig
av dose eller diett. (Prosjekt 901371)
Pelagisk Arena
Pelagisk Arena er fortsatt den viktigste årlige
arenaen for pelagisk sektor. I 2019 ble konferansen
arrangert i Ålesund i september, i samarbeid med
Sjømatrådet. 165 deltakere var til stede. Program-met
favnet alle de viktigste temaene innen pela-gisk
næring, fra bestandsforvaltning og kvoter via
teknologiutvikling og forskning til markedsadgang
og markedsutvikling.
RAMMEBETINGELSER VILLFISK
FHF skal bidra til gode rammebetingelser for
villfisksektoren i Norge gjennom forskningsbasert
kunnskap.
VIKTIGE RESULTATER OG HENDELSER
• FHFs prosjekter har satt fokus på sosial bærekraft
i villfisknæringen, både på sjø og land.
• Den samlede utnyttelsen av restråstoff økte fra 77 %
i 2017 til 82 % i 2018.
• Verdiskapingen i sjømatnæringen, inkludert ring-virkninger,
beregnes å ha passert 100 milliarder
kroner for første gang i 2018.
• Det er vist at sjømatnæringen har investert for
115 milliarder NOK siden 2000, og investeringene
er nå på sitt høyeste nivå noensinne.
Prioriteringer
• gjennomføre årlige verdiskapings- og ringvir-kningsanalyser
– tidsserier
• gjennomføre årlige restråstoffanalyser – tidsserier
• utvikle et kunnskapsgrunnlag som kan danne
basis for utvikling av et kvalitetsbasert omset-ningssystem
• utvikle dokumentasjon av sosial bærekraft gjen-nom
hele verdikjeden
• kartlegge økonomiske og miljømessige konse-kvenser
av reguleringstiltak i fiskeriene
• kartlegging av andre sjømatnasjoners erfaringer
med grunnrentebeskatning
• kartlegging av investeringer i sjømatnæringen
Resultater og aktiviteter
Verdiskapings- og restråstoffanalyser i norsk sjø-matnæring
Målet med arbeidet har vært å analysere kilder
for tilgang til marint restråstoff fra norsk fiskeri- og
havbruksnæring samt varestrøm for anvendelse
av råstoffet. Analysen gir næringsaktører og andre
aktører god oversikt over varestrømmer og mu-ligheter
for aktivitet som kan gi økt lønnsomhet
i næringen og være en stimulerende faktor for
dette. Prosjektet ble avsluttet i 2019. Et hovedfunn
fra analysene er at den samlede utnyttelsen av
restråstoff har økt fra 77 % i 2017 til 82 % i 2018.
Det er også en endring i restråstoffutnyttelsen for
hvitfisk fra 2017 til 2018, med en økning fra 50 %
til 60 %. Samtidig har utnyttelsen av restråstoff
fra havbruk stabilisert seg på over 90 %. (Prosjekt
901336)
57 FHF Årsrapport 2019 PELAGISK
/
/
/
/