det lyst ut midler til nye prosjekter for å fremskaffe
verktøy som kan sikre objektiv dokumentasjon av
fiskevelferd ved håndterings¬operasjoner og be-handling
av laksefisk mot lus, AGD eller lignende.
To nye prosjekter, 901594 og 901595, starter opp
fra 2020.
Velferd i RAS
I dette prosjektet har man fulgt etableringen av
nitrifiserende bakterier i to nye RAS-biofiltre, og
sammenlignet effektiviteten av to ulike inokuli for
RAS-biofilter i veksteksperimenter. Resultatene fra
sluttrapporten viser at de nitrifiserende populasjo-nene
i de to nye RAS-biofiltrene utviklet seg ulikt,
sannsynligvis forårsaket av store variasjoner i vann-kvaliteten
de første fire månedene av driften samt
ulik biomasse tilknyttet hvert biofilter. Biofilteret til-knyttet
kar med lite fisk hadde best modning i form
av lavere nitritt-konsentrasjoner og høyere andel
nitrifiserende bakterier etter fire måneder. Prosjek-tet
peker på mulige faktorer som er gunstige for
biofilteraktivering. Vekstforsøkene viste at overført
biofiltermateriale fra et modnet RAS oppnådde
nitritt- og nitratproduksjon tidligst sammenlignet
med kommersielt inokulum, og nådde de høyeste
konsentrasjonene over tid. (Prosjekt 901470)
FÔR OG FÔRRESSURSER
FHF skal fremskaffe kunnskap om fôrråvarer og fôr-sammensetning
som sikrer god fiskehelse og bidrar
til at nye bærekraftige fôrressurser kan tas i bruk.
VIKTIGE RESULTATER OG HENDELSER
• For laksens tre barrierevev (gjelle, hud, tarm) har
det blitt vist at sinknivået i fôret gir en tydelig ef-fekt
på fettmetabolisme, og effekten på fordeling
av fosfolipidklasser er sannsynligvis essensielt for
barrierefunksjonen i vevene. Nivået av omega-3 i
fôret har også en effekt på utnyttelsen av sink.
• Det har blitt vist at laks fôret med en forbedret
aminosyrediett under smitteforsøk med PD, har
mindre vevsskade mot slutten av sykdomsforløpet.
Prioriteringer
• analysere konsekvenser ved introduksjon av nye
fôrråvarer til laksefisk
• fremskaffe kunnskap om nye fôrråvarer fra lave
trofiske nivåer
• bidra med kunnskap for utforming av regelverk
som sikrer fiskens helse ved endring av fôrråvarer
• fremskaffe kunnskap om hvordan sammensetning
av fettsyrer, mineraler og andre næringsstoffer i
fôret påvirker fiskens helse og robusthet i hele
produksjonssyklusen
Resultater og aktiviteter
Ernæring og barrierevev
Dette prosjektet, som har studert samspillseffekte-ne
mellom ernæring og miljø på smoltens barrier-evev,
leverte sluttrapport ultimo 2019. Resultatene
viser at de laveste nivåene av både omega-3-fett-syrer
og sink ga dårligere skinnkvalitet enn de
høyeste nivåene. Omega-3 hadde mest effekt i
dypere lag av skinnet, mens sink i hovedsak påvir-ket
ytre skinnlag. Det laveste nivået av omega-3
ga dårligere sårhelingsevne. Det høyeste nivået av
omega-3 ga økt innhold av sink i helkropp og tarm-vev.
Funksjonstest av tarmvev viste at reduksjon
i omega-3 i fôr førte til dårligere barrierefunksjon
med forstyrrelser i osmoregulering, redusert aktiv
ionetransport samt indikasjon på en immunologisk
funksjonsendring i tarmvevet. Høyest innhold av
sink og lavest innhold av EPA+DHA så ut til å øke
antall immunceller (T-celler). Basert på alle ob-servasjoner
ses et mønster som tyder på et viktig
samspill mellom omega-3 (EPA+DHA) og sink. For
alle tre barrierevev har sinknivået i fôr en tydelig
effekt på fettmetabolisme, og effekten på fordeling
av fosfolipidklasser er sannsynligvis essensiell for
barrierefunksjonen i vevene. Nivået av omega-3 i
fôr ser også ut til å ha en effekt på utnyttelsen av
sink. (Prosjekt 901265)
Et annet prosjekt har som hovedmål å stude-re
hvordan ferskvannsfôrets sammensetning av
fettsyrer, aminosyrer, B-vitaminer og elektrolyttba-lanse
påvirker robusthet, overlevelse og vekst hos
laks etter overføring til sjøvann. Prosjektgruppen
har testet flere nye diettsammensetninger, men
ser jevnt over liten effekt av endrede nivåer/sam-mensetninger
av disse næringsstoffene i vanlige
fôringsforsøk. I PD-smitteforsøk ser man derimot
spennende indikasjoner på at laks fôret med
aminosyrediett har mindre vevsskade mot slutten
av smitteforløpet. Tilsvarende ble det observert
forskjeller i genuttrykk og fettlagring i lever for ami-nosyrediettgruppen,
mens gruppen fôret med økt
B-vitamin viste lavere uttrykk av de samme genene
i muskel. Prosjektet leverer sluttrapport i 2020.
(Prosjekt 901431)
37 FHF Årsrapport 2019 HAVBRUK
/
/
/
/
/