sikring og struktur i næringen
• avdekke biologiske og miljømessige faktorer i
settefiskfasen som har vesentlig betydning for
fiskens robusthet, vekst og overlevelse i sjøfasen
• dokumentere helse- og velferdsmessige effekter
av lukket/semilukket produksjon av stor smolt
• øke kunnskapen om hva som påvirker laksens
barrierevev (skinn, tarm og gjeller) og forårsaker
sår- og tarmhelseproblemer
• fremskaffe ny kunnskap om årsaker til deformite-ter
og misdannelser
• forskning for å dokumentere og styrke laksens
hjerte-, gjelle- og sirkulasjonshelse for økt syk-domsmotstand
og overlevelse i sjø
Resultater og aktiviteter
Smittesikring og biosikkerhet
I en stadig mer kompleks næring med mange po-tensielle
kilder til smittespredning er det avgjøren-de
å styrke kunnskapen på dette feltet for å hindre
spredning av infeksiøse agens gjennom forbedret
biosikkerhet og sykdomskontroll. Prosjekt 901522
ble startet i januar 2019 for å avdekke dagens
biosikkerhetspraksis i hele produksjonskjeden, og
foreslå konkrete tiltak for å forbedre denne. Pro-sjektet
har nettopp gjennomført en stor spørreun-dersøkelse,
og vil videre gjøre dybdeintervjuer og
avholde dialogmøter. Rapportering av resultatene
vil leveres høsten 2020 og legge grunnlaget for
videre aktiviteter på dette viktige området.
Robust laksesmolt
Grunnlaget for fiskens prestasjon i sjø legges i set-tefiskfasen,
hvor det er økende utfordringer med
miljø og vannkvalitet samt ulike biologiske faktorer,
særlig knyttet til resirkuleringsanlegg og generelt
økt produksjonsintensivering. Som følge av utlys-ningen
«Robust laksesmolt i norsk settefisknæring»
ble det startet opp fem nye prosjekter som svar
på mange av utfordringene i settefisknæringen. To
prosjekter omhandler smoltifisering, smoltkvalitet
og tapersyndrom (901589/901590), to omhandler
nefrokalsinose og HSS (901587/901588), og ett
prosjekt omhandler hjerte- og sirkulasjonshelse
knyttet til produksjonsintensitet (901586).
Virveldeformiteter
Prosjektet har som målsetting å avdekke årsaker til
korsstingsvirveldeformiteter. Histologiske analyser
av feltmateriale har vist at affiserte ryggvirvler har
symmetriske defekter i endeplatene, i en avstand
fra virvelsentrum som tilsvarer omtrent tuppen på
endeplatene ved vaksinetidspunkt i settefiskfasen.
Det er en felles forståelse i prosjektgruppen av at
disse defektene kan brukes som tidlige tegn på
den patologien som kjennetegner korsstingsvirvle-ne.
Prosjektet arbeider nå «bakover» i forsøksmate-rialet
for å se hvor tidlig man kan finne sikre tegn,
og om de tidlige utslagene kan fortelle mer om
hvilken type patologi det dreier seg om. I tillegg
er det nylig avsluttet et kontrollert forsøk for å
teste om henholdsvis fôr og/eller vaksine kan være
årsaksfaktorer. Prosjektet leverer sluttrapport i løpet
av 2020. (Prosjekt 901430)
Tarmhelse
Prosjektet har som mål å dokumentere forekom-sten
av tarmproblemer i norske oppdrettsanlegg,
beskrive eventuelle sammenhenger med fôrkvali-tet,
og finne hvordan fôret kan endres for å for-hindre
slike problemer. En kartleggingsstudie av
laks i ulike oppdrettsanlegg langs kysten viser at
fettopphopning i blindsekkene samt betennelse i
baktarmen er utbredt. Det pågår andre analyser av
disse prøvene som vil gi mer utdypende svar på
årsakssammenhenger med mer. Det har nylig blitt
gjennomført et kontrollert fôringsforsøk hvor fore-løpige
resultater viser at mange av dagens plante-baserte
fôr har for lave nivåer av kolin i fôret, noe
som medfører opphopning av lipider og betennel-se
i tarmen. Sluttrapport skal leveres ultimo 2020.
(Prosjekt 901435)
INFEKSJONSSYKDOMMER
Prioriteringer
• forskning for å forhindre smitte og utbrudd av
de mest betydningsfulle virussykdommene PD,
HSMB, CMS, ILA og laksepox
• etablere ytterligere kunnskap om amøben
Paramoeba perurans og AGD for å identifisere
forebyggende tiltak mot sykdomsutbrudd
• øke kunnskapen om parvicapsulose, og identifi-sere
tiltak for å redusere tap
• øke kunnskapen om bakteriene Yersinia rucke-ri
og Tenacibaculum, og identifisere tiltak mot
utbrudd av sykdom
• fremskaffe ny kunnskap om hvordan ulike pato-gene
og ikke-patogene mikroorganismer påvirker
hverandre og fiskens helse og motstandsdyktig-het
mot sykdom
Resultater og aktiviteter
Yersiniose i sjø har pågått i halvannet år og har så
langt etablert et spesifikt PCR-assay for påvisning
av klonalkompleks 1, den utbredte varianten av
bakterien Yersinia ruckeri i norsk lakseproduksjon,
samt vist at eDNA er en ikke-invasiv metode for å
påvise bakterien i f.eks. sjøvann. Det var i 2019 en
betraktelig reduksjon i antall sykdomsutbrudd i sjø,
og det kan tyde på at vaksinering har fungert. Pro-sjektet
har gjennomført kontrollerte smitteforsøk
35 FHF Årsrapport 2019 HAVBRUK
/
/
/
/
/
/
/
/
/